Nordpolen sommeren 2022:
En is-festet autonom miljøovervåkningsstasjon ble satt ut på Nordpolen hvor den vil gi verdifulle observasjoner i lang tid framover, og forskere fikk på plass teknologi som gjør det mulig å studere økosystemet kontinuerlig under det arktiske islaget.
– Prosjektet gjør det mulig å forske i ellers utilgjengelig områder. Sammen har vi bygget en rekke måleinstrumenter som er satt sammen på ulike bøyer, sier Asgeir J. Sørensen, direktør for NTNU AMOS senter for fremragende forskning og professor på Instiutt for marin teknikk (IMT).
I et tett forskningssamarbeid mellom IMT, Universitetet i Tromsø (UiT), Norsk Polarinstitutt (NPI), Havforskningsinstituttet (HI) og SAMS (Skottland) er målet å gi en bedre forståelse av hva som skjer i det lite undersøkte Polhavet og hvordan det er påvirket av klimaendringer.
Samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene er viktig for å kunne dele både kunnskap og verktøy.
Mats Granskog (NPI), Morven Miljwick (NPI) og Zoe Koenig (NPI) gjør seg klar for å sette ut de fjernstyrte robotene under isen. Etter å ha målt hvor raskt vann og is drifter og i hvilken retning gjennom vannsøylen. Foto: NPI
På toktet i juli ble skipet FF Kronprins Haakon brukt til å sette ut disse instrumentene som kartlegger og overvåker miljøet under Nordpolen i perioder som ellers er ekstremt krevende å overvåke fra skip. Skipet er en av verdens mest avanserte forskningsisbrytere, eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet.
Sørensen forteller at forskerne var vitne til at et nytt havområde – det arktiske havet – er i ferd med å åpne seg i sommermånedene som følge av klimaendringer.
– Det er både en biologisk og oseanografisk «krigssone» i Framstredet mellom varme arter fra sør som fortrenger energirike polararter fra nord. Forskere fra flere land følger denne utviklingen nøye. Disse bøyene vil gi et viktig bidrag i datagrunnlaget.
Alger under is er vanskelig å observere. Nye teknologi gjør det enklere og tryggere å se nærmere på alger på ellers utilgjengelige steder. Foto: Blueye
Polsamarbeid
Forskernes sin sommerjobb var å kartlegge blant annet tykkelsen på isen, plankton, fisk og lysforhold. De samlet fysiske, kjemiske og biologiske prøver hele veien fra iskanten nord for Svalbard til Nordpolen.
Ruta gikk via Amundsen- og Nansenbassengene og fra overflate til bunn under 4300 meter i Polhavet. Utstyret som ble satt ut på Nordpolen er utviklet via infrastrukturprosjektet Arctic ABCD, der NTNU og UiT har samarbeidet i over fem år under ledelse av professor Jørgen Berge, UiT.
– De store åpne råkene uten is overrasket oss. Vi hadde forventet et tett isdekke, gjerne med flerårsis (is som har overlevd flere somre uten å smelte vekk). Polhavet er definitivt i endring, sier toktleder og Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund i en melding i sommer.
Forholdene under isen er vanskelig å navigere i og alger gjemmer seg i små hull på isens underflate. Foto: Blueye
Nye metoder
Fra iskanten ble Blueye, som er en fjernstyrt undervannsrobot (ROV – Remotely Operated Vehicle) litt større enn en symaskin, forsiktig sluppet ned i det kalde polhavet. Her ble den styrt under isen mens operatøren sto trygt tilbake «på land» og så på et kamera på PC mens Blueye undersøkte området.
– De nye metodene er mye tryggere og langt flere prøver kan bli hentet opp, sammenlignet med dykkeoperasjoner som innebærer betydelig høyere risiko og er en langt mer kompleks operasjon, sier Pedro De La Torre, ingeniør ved IMT sin AUR-lab og operasjonsansvarlig på toktet.
Ingeniør Pedro De La Torre (NTNU) er ansvarlig for å sette ut utstyr under isen og så hente ut både målingene og instrumentene når de kommer opp fra isen. Foto: NPI
I tillegg ble en NTNU-utviklet ROV av typen double-Blueye brukt. Den viste seg å bli et svært praktisk og lett verktøy for å undersøke lysforhold under isen sammen med et hyperspektralt kamera.
Denne måten så samle inn hyperspektrale data fra undersiden av isen ble først utviklet i Arven etter Nansen prosjektet.
Under toktet jobbet prof. Karley Campbell (UiT) og optikkforsker Benjamin Lange (NPI) sammen med De La Torre for å teste de nye metodene.
– Toktet er viktig for å fylle kunnskapshull og for framtidas forvaltning av Polhavet, avslutter toktleder Misund.